www.aera.no



Rettigheter: Virkelige og kunstige
av Vegard Martinsen

(Denne artikkelen er blitt trykt i det konservative tidsskriftet Dialog.)

Vi blir stadig oppfordret av diverse statlige opplysningskampanjer til å gjøre oss kjent med våre rettigheter. Meningen er at vi skal sette oss inn i hvilke rettmessige krav vi har overfor "samfunnet" for å oppnå diverse goder vi har "krav på". I lover og forordninger er det fastslått en rekke "rettigheter", så som rett til utdannelse, rett til arbeid, rett til lønn under sykdom, rett til ulike former for trygdeutbetalinger, rett til bolig, osv. I og med at dette er "rettigheter", innebærer disse forordningene at man har juridisk rett til å få dem. (Slike rettigheter omtales ofte som positive rettigheter, men jeg vil benytte det mer passende uttrykket kunstige rettigheter.) Også FNs menneskerettighetserklæring er av samme type som disse rettighetene; den sier (ifølge en lærebok) at mennesker har "rett til arbeid, rett til en tilstrekkelig høy levestandard og rett til undervisning".

Hvordan oppstår slike kunstige rettigheter? De oppstår ved at de vedtaes av et lands politiske myndigheter. Landets nasjonalforsamling vedtar f.eks. at man skal ha rett til behandling på sykehus dersom man blir syk, og at man har rett til "gratis" skolegang.

Det er på denne måten ordet rettigheter vanligvis oppfattes idag, men det var ikke alltid slik. Som oftest er det den engelske filosofen John Locke (1632-1704) som får æren for å ha oppdaget rettighetsteorien, og dette er langt på vei korrekt, men han var en foreløpig kulminasjon på en utvikling som gikk via tenkere som Hugo Grotius (1583-1645) og Samuel Pufendorf (1632-1694).

Locke hevdet - bakgrunnen var en diskusjon om hvorvidt en befolkning har rett til å gjøre opprør mot en undertrykkende monark - at hvert individ har visse rettigheter, og at disse ikke bør krenkes av noen, ikke engang av kongen/staten. Statens eneste legitime oppgave, ifølge denne teorien, er å beskytte individers rettigheter. (Slike rettigheter kalles ofte negative rettigheter eller lockeanske rettigheter, men jeg vil der det er nødvendig benytte det mer passende uttrykket virkelige rettigheter.)

Hvilke rettigheter var det opprinnelig snakk om? Dette ble delvis formulert av den sterkt John Locke-influerte Thomas Jefferson i den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776: "Alle mennesker er skapt like. De er ... utstyrt med visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, eiendom, og retten til å søke etter lykken" (retten til eiendom ble utelatt i den endelige formuleringen i uavhengighetserklæringen).

Siden rettighetene ble begrunnet i menneskets natur som rasjonelt vesen, kalles denne tradisjonen fra Locke for "naturrettstradisjonen". Den fulle filosofiske begrunnelsen for hvorfor mennesket bør ha slike rettigheter kom dog først med Ayn Rand (1905-1982): Mennesket er gitt liv, men opprettholdelse av livet er ikke gitt, det må den enkelte selv sørge for ved produktivt arbeid. Siden mennesket har evnen til rasjonell tenkning, har det evnen til å tenke og arbeide på lang sikt. Men skal det kunne klare dette, må det være sikret mot uønsket innblanding fra andre - og rettigheter er det sosiale prinsippet som beskytter det enkelte menneske mot slik uønsket innblanding fra andre. (Den fullstendige fremstillingen finner man hos Ayn Rand.)

Retten til liv er således ikke retten til å bli forsørget av andre, men er retten til å foreta de handlinger man anser nødvendige for å leve sitt liv slik man selv finner riktig, sålenge man ikke krenker andres rettigheter. Målet er å leve et lykkelig liv, og man har rett til å gjøre så godt man kan for å oppnå lykken uten å bli hindret av andre mennesker.

Det er videre ikke mulig å arbeide uten å kunne disponere materielle ting - et landområde, gjenstander, redskaper, og derfor har mennesket rett til eiendom. Denne rettigheten innebærer at man kan erverve seg landområder, hus, og de vanlige varer og tjenester man måtte ønske seg ved frivillig handel med andre mennesker. Det man har oppnådd på slik måte kan man benytte som man selv ønsker (sålenge man ikke krenker andres rettigheter).

Ifølge den lockeanske teorien handler rettigheter kun om å beskytte den enkeltes mulighet til å leve sitt liv slik han selv ønsker. Et samfunn organisert slik at individers rettigheter respekteres er et fritt samfunn, eller et kapitalistisk samfunn: i et slikt samfunn er som nevnt statens eneste oppgave å beskytte individers virkelige rettigheter. Statens oppgaver er således kun politi, rettsvesen og militært forsvar. Alle andre goder man ønsker må man skaffe fra andre ved frivillig handel: dersom man ønsker å lære noe må man selv (evt. ens foreldre) betale den som tilbyr undervis-ningen, den som ønsker legebehandling må selv betale det behandlingen koster (som regel via frivillige forsikringsordninger), osv.

Det er vanlig å hevde idag at teorien om positive rettigheter er en utvikling av den opprinnelige rettighetsteorien. Men er det slik? Teorien om at man har positive rettigheter sier at man har rett til verdier som arbeid, skolegang, legebehandling, osv. Men alle disse tingene må jo fremskaffes av noen. Har man en positiv rett til visse goder, må andre mennesker pålegges å fremskaffe disse godene! Dersom politikerne f.eks. innfører rett til legebehandling ved sykdom, blir legens lønn for det arbeidet han utfører, betalt, ikke av pasienten, men av staten.

Det er dessverre meget vanlig å overse det faktum at staten i utgangspunktet ikke har penger. Alle de penger staten deler ut er tatt fra andre mennesker ved tvang. Med andre ord: det politikerne gjør når de innfører positive rettigheter, er å tvinge noen til å arbeide gratis til fordel for andre. Jo, skatt er tvang. Riktignok er skatter vedtatt av et flertall på demokratisk vis, men den som ikke betaler sin skatt blir bøtelagt, og dersom han ikke betaler bøtene, blir han kastet i fengsel. Med andre ord: positive rettigheter betyr at noen mennesker pålegges å arbeide gratis for å tilfredsstille andres ønsker (om arbeid, utdannelse, legebehandling, osv.). Men dette kan ikke bety annet enn at for å få gjennomført positive rettigheter, må man krenke de virkelige rettighetene. Derfor er det direkte galt å si at teorien om positive rettigheter er en utvikling av den opprinnelig rettighetsteorien, den er et brudd med den opprinnelige rettighetsteorien, og det er derfor det er korrekt å omtale de såkalte positive rettigheter som kunstige rettigheter.

Hvordan vil et samfunn bli dersom politikere fritt kan innføre kunstige rettigheter, dvs. fritt kan krenke individers virkelige rettigheter? I et slikt samfunn vil politikerne, for å oppnå stemmer ved valg, stadig love å innføre nye rettighetsordninger, ordninger som reellt sett ikke er annet enn utdeling av penger til politikernes foretrukne pressgrupper (som f.eks. hjemme-værende mødre, for å ta et dagsaktuelt eksempel).

Hvordan kan noen tro at et samfunn som har slike kunstige rettigheter kan fungere i det lange løp? Hvordan kan noen tro at et samfunn hvor arbeidsføre, voksne mennesker nærmest har rett til, ikke bare å søke etter lykken, men å oppnå lykken på andres bekostning, hvordan kan noen tro at et slikt samfunn kan være stabilt og harmonisk? Et samfunn med kunstige rettigheter vil være et samfunn hvor folk i stadig større grad organiserer seg og krever mer på andres bekostning. Dette er et samfunn hvor pressgrupper "kriger" mot hverandre, hvor stadig større beløp går gjennom det offentlige, hvor skattenivået stadig stiger, hvor byråkratiet stadig vokser og etterhvert lammer all produktiv og verdiskapende virksomhet. Et slikt system, dagens system, er et system hvor noen tvinges til å fø på andre, og hvor politikerene stadig må utvide slike ordninger for å få stemmer, et slik system vil nødvendigvis ende i kaos og lovløshet (slik vi dessverre ser stadig flere tegn på omkring oss idag).

Et lovverks egentlige oppgave er kun å presisere de virkelige rettighetene i lovtekster som domstolene så kan benytte i praktiske saker. Men når politikerne stadig vedtar lover, eller mer passsende: ulover, for å tilfredsstille sine pressgrupper, må det ende med forferdelse. Magnus Lagabøter hadde rett: "Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes".

Det eneste siviliserte samfunnssystem er et system hvor alle mellommenneskelige forhold er frivillige. I et slikt system kan enhver leve slik han selv ønsker sålenge han ikke krenker andres virkelige rettigheter, og i et slikt system har ingen rett til å leve på andres bekostning. Dette er et fritt samfunn. Den som ønsker å arbeide for frihet bør kjenne og forfekte teorien om individers virkelige rettigheter. Skal man oppnå et stabilt harmonisk og velstående samfunn må individers virkelige rettigheter respekteres. Samuel Pufendorf sa det slik: ""Mitt og ditt" er det som hindrer krig", dvs. respekt for virkelige rettigheter er det eneste som kan føre til fred og harmoni.

Derfor, gjør deg kjent med dine virkelige rettigheter!

© Vegard Martinsen 1998


Copyright © Foreningen for Studium av Objektivismen