www.aera.no



Ayn Rand, Objektivismen, Nietzsche, og Gunnar Schrøder Kristiansen
av Vegard Martinsen

Siste nummer av Samtiden, et av landets viktigste kulturtidsskrifter, inneholder en lengre artikkel av idéhistorikeren Gunnar Schrøder Kristiansen med tittelen «Ayn Rand og egoismens evangelium». Artikkelen inneholder dessverre et stort antall feil og misforståelser, og jeg skrev derfor et tilsvar for å korrigere noen av disse, og sendte tilsvaret til Samtiden. Imidlertid kunne ikke redaktøren la dette tilsvaret trykke, fordi Samtiden nå står foran et redaktørskifte, og den nye redaktøren ønsker ikke å fortsette debatter som ble innledet under den tidligere redaktøren. Her følger artikkelen slik den ble sendt til Samtiden.

Gunnar Schrøder Kristiansens artikkel i Samtiden nr 5-6/2000 om Ayn Rand, det filosofiske system hun utviklet, Objektivismen, og hennes idéhistoriske bakgrunn, åpner ganske godt - leseren får til og begynne med inntrykk av at Kristiansen er godt kjent med temaet og at hans fremstilling er objektiv. Lenger ut i artikkelen, derimot, finner man flere til dels meget grove feilfremstillinger. Her vil jeg forsøke å korrigere noen av de viktigste feilene i Kristiansens artikkel. Når det gjelder Kristiansens vurderinger av Objektivismen, vil jeg for det meste la disse ligge, det ville kreve for stor plass å behandle alle disse her på en tilfredsstillende måte.


RAND OG NIETZSCHE

Blant de viktigste feilene i Kristiansens (heretter GSK) artikkel er at han trekker sammenligninger mellom Rand og Nietzsche uten å gjøre leseren oppmerksom på vesentlige forskjeller mellom disse. F.eks. påstår GSK at han har vanskeligheter med å se forskjellen mellom Nietzsches "overmenneske" og Rands "heroiske skikkelser". Her må man være oppmerksom på at Nietzsche er determinist, og derfor hevder at noen er født til å bli hensynsløse herskere og at andre er født til å bli hersket over. Rands syn er at mennesket har fri vilje, og hennes «heroiske skikkelser» er således personer som selv velger å arbeide hardt for å realisere sine visjoner om å skape rasjonelle verdier for så eventuelt å tilby disse for frivillig bytte på et marked. GSK burde ha nevnt denne viktige forskjellen.

GSK påstår også at «Rand er ikke klar når det gjelder hva den heroiske natur består i». Dette er en meget overraskende påstand; dersom man leser Rands to store romaner vil man ha lest mer enn 2000 sider som fremstiller og beskriver heroiske mennesker. Men noen vil kanskje si at 2000 sider er for lite.

Ifølge GSK finner man et nietzscheansk trekk hos Rand i følgende sitat: «Så lenge mennesket er fritt til å uttrykke seg, vil en liten, rasjonell minoritet alltid herske over en irrasjonell majoritet», og GSK påstår at «her virker det som om Rand mener at det å være heroisk, er en medfødt egenskap».

Først må man her stille spørsmål om hvorvidt GSKs oversettelse er god: Ayn Rands formulering er «As long as men are free to speak, a small, rational minority will always prevail over an irrational majority». GSK har her oversatt Rands «prevail» med «herske», og her er det ikke korrekt. Det som sies i dette sitatet er at de som er rasjonelle, dvs. de hvis tenkning har kontakt med virkeligheten, i det lange løp vil få gjennomslag i diskusjoner med de irrasjonelle, og i motsetning til de irrasjonelle vil de klare å få gjennomført sin planer. Det er helt feil å tolke dette sitatet som om det sier at de rasjonelle på nietzscheansk vis skal herske over de irrasjonelle. Videre er det som nevnt en meget viktig forskjell mellom Nietzsche og Rand at Nietzsche er determinist og Rands syn er at mennesket har fri vilje - og dette innebærer at Rands syn er at enhver kan velge å være rasjonell eller ikke.


INDIVIDERS RETTIGHETER

GSMs artikkel inneholder flere formuleringer som tyder på at han ikke tar med i betraktningen Rands syn om at individer har rettigheter.

GSK skriver at «det er et gjennomgående problem i Rands forfatterskap at hun ikke gir klart uttrykk for om hun beskriver et ideal for bare noen få, eller for oss alle. Jeg [GSK] tolker det slik at hun mener at det er de geniale prime movers som driver verden framover, og at de har en naturlig rett til å gjøre det. Men om det å opptre som heroic being ikke er forbeholdt alle, men bare noen få, er det et stort spørsmål hvem som skal få lov til å definere hvilke som er slike heroic beings, eller hvem som skal ha rett til å utnevne seg selv til det. Hver gang noen har påstått å representere en allmenn vilje i det brede lag av folket, har det gått galt. Se bare på revolusjonene i Frankrike og Russland. Rousseaus begrep om "allmennviljen" har ført til lite godt. Det ligger også et problem i det å oppfordre the heroic being eller the prime movers, om de nå er oss alle eller bare noe få utvalgte, til å sette seg opp mot samfunnets orden, lover og regler. Objektivismen gir ikke noe godt svar på hvordan dette skal organiseres i praksis, slik at diktaturet kan unngås. Hva om the heroic being viste seg å være en demagog? En ny Hitler! Objektivismens vegring mot kompromissløsninger er sterkt udemokratisk, og vil raskt ende i det totalitære.»

La meg først her nevne at Rands ideal er et ideal for alle - enhver bør forsøke å være rasjonell og kreativ. Det andre problemet GSK her beskriver løses av prinsippet om individers rettigheter. Dette prinsippet ble opprinnelig formulert av John Locke - det er forøvrig derfor det er Locke som er liberalismens far, GSK tar feil når han gir Adam Smith denne ærefulle tittelen. (Adam Smith er forøvrig sosialøkonomiens far, og det hender at enkelte forveksler sosialøkonomi og politisk liberalisme, men en idehistoriker som GSK burde ikke begått en slik feil.) Individers rettigheter innebærer at ingen har rett til å initiere bruk av tvang overfor andre mennesker, og dette prinsippet løser det problem GSK omtaler her. Forøvrig har GSK selv omtalt dette prinsippet tilligere i artikkelen: Rands politiske syn beskrives nokså korrekt på følgende måte: «Ingen, verken enkeltmennesker eller samfunnet, har rett til å ta noe fra en annen med makt. Vold er bare akseptabelt som selvforsvar. Hennes idealstat er en nattvekterstat [hvis eneste oppgave er å beskytte individers rettigheter]». I et slikt system finnes ingen påskudd som kan benyttes for å gi moralsk legitimitet - og derfor heller ikke legal makt - til å initiere tvang mot enkeltmennesker, slik Rousseau og Hitler forutsetter.

Dessuten, det er ingen som utpeker de heroiske mennesker, og de styrer altså ikke ved bruk av tvang, og det finnes ingen almenvilje de kan påstå å representere. Det virker som om GSK forsøker å trekke isolerte og misforståtte elementer fra Objektivismen inn i en tradisjonell kollektivistisk styringsmodell; at resultatet da blir noe merkelig er det ikke Rand som skal klandres for.


FRIHET VS. DEMOKRATI

Det virker som om GSK er en ivrig tilhenger av demokrati som et ideal, og han gjengir til og med Churchills ofte siterte «Demokrati er en dårlig styreform, men den er den beste vi har». Rands syn er at «Democracy is a social system in which one’s work, one’s property, one’s mind and one’s life is at the mercy of any gang that may muster the vote of the majority at any moment for any purpose». Langt bedre enn demokrati er derfor frihet - respekt for individers rettigheter. La meg her også gjengi følgende sitat fra Alexander Hamilton, som i motsetning til mange andre visste hva han snakket om: «It has been observed that pure democracy ... would be the most perfect government. Experience has proved that no position in politics is more false than this. Three ancient democracies, in which the people themselves deliberated, never possessed one feature of good government. Their very character was tyranny». Det er altså kun den første delen av Churchills sitat som er korrekt.

Også i forbindelse med demokrati berører GSK sammenhengen mellom Rand og Nietzsche, begge var antidemokrater, konstaterer han. Dette er riktig, men de er det fra motsatte sider: Nietzsche ønsket at det ikke skulle være noen begrensninger på de sterkes rett til å tråkke på de svake, mao. de sterke skulle ikke være bundet av noe som helst, heller ikke av flertallsbeslutninger. Rand er antidemokrat fordi hun ønsker å sikre frihet, dvs. sikre det enkelte individ mot alle former for overgrep, selv når de er demokratisk vedtatt. GSK har endog nevnt dette poenget tidligere i artikkelen: «Hun [Rand] er inspirert av tradisjonell naturrettstenkning, og de individuelle rettighetene, liv, frihet og eiendom, står sentralt.» Dette betyr at Rands syn er at ingen har rett til å krenke andres rettigheter, heller ikke et flertall har rett til dette. Det er altså korrekt at både Rand og Nietzsche er antidemokrater, men å omtale dette uten å nevne den svært viktige forskjellen mellom dem er en grov feilfremstilling fra GSKs side.

GSK sier at «om alle skulle handle som sanne objektivister, ville det raskt oppstå kaos» - igjen glemmer GSK at Objektivister respekterer individers rettigheter. Full respekt for individers rettigheter innebærer at alle mellommenneskelige forhold skal være frivillige, og dette innebærer igjen full markedsøkonomi, som er det eneste harmoniske samfunnssystem. Vi kan vel anta at GSK ikke forsøker å benytte det gammelsosialistiske argumentet om at det frie marked er kaotisk og at kun en statlig dirigert økonomi vil være harmonisk. Uansett, svaret på dette argumentet er det ingen grunn til å være i tvil om etter sammenbruddet i de sosialistiske økonomiene i Øst-Europa omkring ca 1990. La meg også nevne at det er demokratiet som fører til kaos, og dette skulle ikke være vanskelig å observere omkring seg idag.

Objektivister vil nok bli overrasket over GSKs påstand om at «Den sanne objektivist er enten fri eller død». Hvis frihet her betyr politisk frihet, så er dette helt feil; en Objektivist er en som er enig i Objektivismen, og dette gjelder selv om han lever i et ufritt samfunn, dvs. i et samfunn hvor staten initierer bruk av tvang overfor sine innbyggere. Man kan altså være en sann Objektivist både i et fritt samfunn, i det sosialdemokratiske Norge og i det kommunistiske Cuba.


DEN OBJEKTIVISTISKE BEVEGELSEN

GSK tar også opp det han kaller splittelsen i Objektivistbevegelsen etter Rands død. Utbryteren, David Kelley og hans organisasjon, beskrives av GSK som «mer åpen og "menneskelig"».

Årsaken til «splittelsen» - det er mer korrekt å si at det var en gruppe som ikke var enige i Objektivismen og som så brøt ut fra den organiserte bevegelsen - var at Kelley og hans assosierte gjerne vil fjerne elementer fra Objektivismen de ikke liker, tilføye ting de selv har tenkt ut, og så markedsføre denne sammenblandingen under navnet «Objektivismen». Dette er i strid med Ayn Rands syn, hun ga eksplisitt navnet Objektivismen til sitt filosofiske system. Kelleys uenighet er altså ikke med Rands arving, Leonard Peikoff, som GSK hevder, Kelleys uenighet er med Rand selv. Peikoff hevder i samsvar med Rands eget standpunkt at Objektivismen er det filosofiske system som er fremstilt i det Rand skrev eller godkjente, og som ble publisert av henne, og at det derfor er et lukket system.

Det blir iblant misforstått hva «lukket» her betyr; det betyr selvsagt ikke at alle filosofiske sannheter er oppdaget med Rand, det betyr kun at Objektivsmen er navnet (et egennavn, skrevet med stor forbokstav) på det system som Rand utviklet, og derfor at ingen andre har rett til å markedsføre sine egne filosofiske ideer under dette egennavnet. Naturlig nok vil da Objektivister hevde at Objektivsmen er i samsvar med all sann filosofi. Den som er enig i betydelige deler av Objektivsmen, men ikke alt, bør ikke kalle seg Objektivist, han bør kalle seg randianer - og det er et slikt navn som har historisk presedens (aristoteliker, kantianer, platoniker).

GSK henviser til Kelleys poeng om at historien viser at filosofiske systemer utvikler seg og at det kan ta opp i seg nye elementer, og at dette så blir en del av tradisjonen. Ja, dette er selvsagt riktig, men dette er i så fall randianisme, ikke Objektivisme. Kelley viser sin uærlighet ved å ekvivokere mellom disse to helt ulike navnetypene: han fremstiller «Objektivisme» som et navn av samme type som f.eks. «kantianisme». Og hvis man skal sammenligne med navn som «eksistensialisme», så er ikke jeg kjent med at noen filosof har skrevet at «Eksistensialismen er navnet jeg har gitt til min filosofi».

GSK påstår at «Objektivismen preges av en kynisk selvsikkerhet. Den sanne objektivist er ikke villig til å diskutere sine standpunkter når han først har bestemt seg. Ut fra egen fornuft tar han stilling til spørsmål om smak og behag, og han innrømmer aldri feil.» Det er meget merkelig at GSK kan finne på å skrive noe slikt i fullt alvor, men la meg for ordens skyld si at det er fullstendig galt. (La meg også tilføye at det er overraskende at Samtidens redaktør lot en slik beskyldning slippe igjennom.)

Videre påstår GSK at «Rand skal ha styrt sin egen organisasjon med hard hånd fram til sin død, og lagt sterke bånd på medlemmenes rett til å kritisere ideologien». Man kan spørre seg hvor GSK har fått dette fra, siden det aldri fantes noen organisasjon. Derfor kan Rand heller ikke ha ledet noen organisasjon, og det har da heller aldri vært noen form for medlemskap. Hvis GSK tenker på Nathanial Branden Institute, så var dette kun en slags skole som arrangerte kurs og forelesninger, den hadde heller ikke noen form for medlemskap, og den ble dessuten ledet av Branden, ikke av Rand. Hvis GSK tenker på den krets av beundrere og elever som kom sammen i Rands leilighet for å delta i diskusjoner, så er det riktig at folk som var useriøse eller uærlige ikke ble invitert tilbake, men å beskrive en slik krets av venner og bekjente som en organisasjon med medlemskap, det er meget uvanlig.

«Et eksempel på dette [at Rand styrte sin organisasjon med hård hånd] er eksklusjonen av Nathaniel Branden». Branden ble ikke ekskludert fordi han «kritiserte ideologien», han ble ekskludert fordi man oppdaget at han var en fundamentalt uærlig person, og da var det selvfølgelig riktig av Rand å bryte alt samarbeide med ham. GSK påstår at «En bevegelse som ekskommuniserer sine motstandere, kan ikke være i samsvar med objektivismens sanne idé. Friheten er altså ikke ubegrenset.» Dette er det rene tøv. Mener GSK virkelig at en ideologisk bevegelse skal ønske motstandere av bevegelsen velkommen, og la dem arbeide innenfor og få fremtredende verv i bevegelsen?

Kanskje er ikke GSK klar over forskjellen mellom hvordan et samfunn organiseres og hvordan en organisasjon/bedrift organiseres. I et fritt samfunn kan det være kommunister, katolikker, rasister og narkotikabrukere, men bedrifter bør drives slik eieren finner riktig, og hvis en bedriftseier ikke ønsker å ansette noen slike, så har han full rett til dette, og dette er ikke en krenkelse av disses rettigheter. En slik holdning er derfor i fullt samsvar med frihetlige idealer.

Så, enhver bevegelse bør absolutt ekskommunisere folk hvis det viser seg at de er motstandere av bevegelsen (jeg har vanskelig for å tro at GSK egentlig kan mene noe annet), og dette er i fullt samsvar med Objektivismens sanne idé.


HVA OBJEKTIVISMEN STÅR FOR: FRIHET, HARMONI OG VELSTAND

Hva med de fattige i et fritt samfunn, dvs. et samfunn uten statlige, tvangsfinansierte støtteordninger? spør GSK. Han påstår at uten «et samfunn [han mener stat] som tar seg av oss» vill det bli «en meget smertefull erfaring for alle de som ikke [er] født til rikdom, og dermed ikke [har] råd til dyre private forsikringer». Denne innvendingen mot frihet er like feilaktig som den er vanlig.

Frihet - som innebærer at det ikke finnes noen statlige begrensninger på verdiskapning - utløser kreativitet og arbeidslyst, og et fritt samfunn vil derfor ha stadig stigende velstand, og vil derfor være et samfunn med utbredt velstand for alle. I et fritt samfunn blir alt mer og mer effektivt, og i hovedsak vil alle typer varer og tjenester derfor bli stadig billigere - dette ser vi tydelig idag på de områder som er minst regulert av staten, f.eks. innen elektronikk. En virkning av dette er at flere og flere da vil ha råd til mer og mer, og dette inkluderer selvsagt også helsetjenester. (At helsetjenester er så enormt dyre i USA i dag er et resultat av den omfattende statlige reguleringen av dette markedet.) Det skulle også være unødvendig å peke på det faktum at i de statsstyrte sosialistiske landene i Øst-Europa var det de fattige som led verst, og i Norge er det de ressurssvake som står lengst - og bakerst - i helsekøene.

Hvis det virkelig var slik som GSK antyder; dvs. at man kan betale litt til staten, og så vil staten gi oss gode skoler, godt helsevesen, osv. - da ville ingen være motstandere av et slikt system! Men i virkeligheten vil et slikt system føre til stadig økende skatter, mer og mer penger vil forsvinne i byråkrati og statlige prestisjeprosjekter, de som virkelig trenger hjelp vil fortsatt ofte være uten, og det vil stadig bli lagt hindringer i veien for produktiv virksomhet, og dette vil resultere i en stadig synkende velstand. Da er det de svake som vil tape mest på et slikt system.

GSK: «Vi kan spørre oss hva det er objektivistene egentlig kjemper for? Er det ikke slik at det meste av det de etterlyser, allerede er gjennomført i vår vestlige verden?» ... «Ble ikke objektivismens viktigste krav innfridd allerede i 1989, ved kommunismens fall? Lever vi ikke allerede i en egoistisk tidsalder, preget av turbokapitalisme?»

Alle land i Vesten er idag preget av et stadig voksende byråkrati, stadig flere lover, stadig flere politikere (dette skjer også på internasjonalt nivå i bl.a. EU og FN), stadig flere avtaler som detaljstyrer handel mellom innbyggere i forskjellige land, stadig høyere skatter og flere avgifter, en kolossal detaljregulering av praktisk talt all næringsvirksomhet, store restriksjoner på alle former for nyetablering av virksomheter, og i de siste år har vi til og med opplevet angrepene på tobakksindustrien, angrepet på Microsoft, og nå kommer angrepet på mobiltelefonprodusentene! - GSK kan ikke være særlig observant når han omtaler dette som «turbokapitalisme». Videre er det vekst i irrasjonelle bevegelser som religion, «new age», rasisme (også i en mer akseptert form kalt «etnisitet»), og miljøbevegelsen. Til og med videnskapen blir mer og mer preget av irrasjonelle ideer (dette siste poenget nevner også GSK i sin artikkel).

Videre, kriminaliteten øker, narkotikabruk øker, kunsten blir mer og mer nihilistisk og menneskefiendtlig, folk oppfattes å ha mindre og mindre ansvar for resultatene av egne valg, osv. - alt dette viser at vi beveger oss vekk fra det samfunn Objektivister ønsker. Det vi opplever nå er velferdsstatens sammebrudd, et sammenbrudd som Ayn Rand spådde i Atlas Shrugged allerede i 1957 (boken kom ut på norsk i 2001 med tittelen De som beveger verden). Vesten har i de siste år ikke hatt økonomiske kriser, men disse vil komme igjen - kun et fritt samfunn, dvs. ren laissez-faire-kapitalisme, vil være et harmonisk, fredelig og velstående samfunn. Det eneste alternativet til laissez-faire-kapitalisme er et system hvor statens favoriserte pressgrupper slåss om det de kaller samfunnskaken, og hvor de produktive må forsørge et stadig økende antall uproduktive (og med uproduktive her menes i hovedsak byråkrater og offentlig ansatte skjema-lesere og papirflyttere). Når man er kjent med slike fakta, blir GSKs spørsmål «Er det ikke slik at det meste av det [Objektivistene] etterlyser, allerede er gjennomført i vår vestlige verden?» ganske merkelig.

Alle de nevnte trender er resultater av at intellektuelle i flere hundre år har forfektet irrasjonelle filosofiske ideer, og slike kan kun bekjempes med rasjonelle ideer. Og er det noe Objektivismen står for, så er det viktigheten av rasjonalitet og fornuft i alle sammenhenger. Fornuft er ifølge Ayn Rands definisjon den evne mennesket har til å identifisere og integrere det materiale som mottaes via sansene fra virkeligheten; metoden som benyttes til dette er logikk. Å være rasjonell er å være virkelighetsorientert og logisk. GSK bruker som en innvending mot Rands fornuftssyn at «fornuften er historisk foranderlig og kontekstavhengig» - GSK tar feil på det første punktet, men han har rett på det annet - men dette er allerede inkludert i Objektivismen: at all kunnskap er kontekstuell er et av Ayn Rands viktige epistemologiske prinsipper.

La meg avslutningsvis nevne at Objektivsmen ikke primært er en politisk ideologi, Objektivsmen er et integrert og konsistent filosofisk system som hevder at mennesker bør forsøke å leve slik at de blir lykkelige, og for å oppnå lykken bør man være rasjonell egoist.

Til tross for det store antall feilopplysninger i GSKs artikkel, og til tross for hans forsøk på å gjøre Ayn Rand til en slags nietzscheaner, er det positivt at Objektivistiske ideer nå blir trukket inn i samfunnsdebatten, og GSK fortjener takk for det. GSK nevner i sin artikkel en rekke fakta som tyder på en sterkt økende interesse for Ayn Rands ideer, og Gunnar Schrøder Kristiansens egen artikkel er også et tegn på en slik økende interesse.


Denne artikkelen ble sendt til en e-mail-diskusjonsliste, og Gunnar Schrøder Kristiansen sendte et svar til samme liste. Vegard Martinsens svar på dette innlegget kan du lese
her.

© Vegard Martinsen 2001


Copyright © Foreningen for Studium av Objektivismen